14 september, 2021
Tørkede berberisbær
Berberis er en busk som en gang ble innført til klosterhagene i Norge og som senere spredte seg og nå vokser vilt i naturen, helt nord til Trøndelag. De avlange, rødrosa bærene har en behagelig, syrlig smak, nesten som rips, er fulle av C-vitaminer og antioksidanter og kan brukes på mange forskjellige måter, både friske og tørket. I Europa og Midtøsten er de vanlig i matlagningen, og da kan det jo være morsomt å prøve dem ut for oss her hjemme også? Det er helt gratis og en fin opplevelse å plukke spiselige vekster i naturen, og når du først får øynene opp for disse bærene, vil du sannsynligvis finne ut at det vokser massevis av dem i din nærhet.
I dette innlegget får du se hvordan de kan tørkes. Som tørket har de lang holdbarhet og kan brukes hele eller knust, i en rett eller strødd over, enten det er skalldyr, fisk, kjøtt eller salater, både til kald og varm mat. Der de brukes hele kan det være lurt å bløtlegge dem i litt varmt vann noen minutter først, slik at de mykner. Hvor mye du vil bruke i en rett er en smakssak, som sagt har de en forsiktig syrlighet og du må derfor bare prøve deg frem til det du synes blir passe mengde. Når de brukes knust vil de gi den gode, syrlige smaken som du ellers kanskje ville brukt sitron til, og brukt hele vil de oppleves som å tygge på et litt «forsiktig» ripsbær, noe som vil passe kjempegodt i en fruktsalat, for eksempel, eller i en fløtesaus til lam eller vilt. De kan også brukes i gryteretter, supper eller risretter. Disse bærene har et stort bruksområde, så det er bare å prøve seg frem og finne nye og spennende måter å bruke dem på!
NB 1! Når man går ut i naturen for å sanke en vekst man ikke har god kjennskap til fra før, er det viktig å lese seg opp på forhånd, slik at man er helt sikker på at man plukker riktig plante! Under lenken Berberisgelé kan du finne et bilde av berberisbusker og et nærbilde av bærene samt en kortfattet omtale av buskens utseende og voksested, men for grundigere kunnskap bør du ta en titt på nettsiden rolv.no/berberis, der du vil finne bilder og mye nyttig skriftlig informasjon. I boken Norges spiselige planter og bær av Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo, som er en av bøkene Tantemat bruker mye, kan du se fine bilder og beskrivelse av berberis og forslag til hvordan den kan brukes i matlagning. Ifølge rolv.no er det kun bærene som kan brukes, men Norman og Railo viser til litteratur som sier at nyutsprungne blader og blomster også er spiselige og at de blant annet brukes på britiske gourmetrestauranter.
NB 2! For sikkerhets skyld bør gravide og ammende unngå berberis (rolv.no/berberis).
TØRKEDE BERBERISBÆR
TID: Inntil et døgn
Slik gjør du:
Skyll ønsket mengde berberisbær og klapp dem tørre med kjøkkenpapir. Legg dem utover på en bakepapirkledd stekeovnsplate.
Sett den inn på midterste rille i stekeovnen, still temperaturen (over- og undervarme) på 50ºC. Hvis du ser at det dannes mye kondens på ovnsdøren under tørkingen, kan du øke temperaturen til 80-100ºC, åpne døren og plassere en sleiv der slik at fuktigheten slipper ut. La platen stå i ovnen til bærene er helt tørre. Rør litt i dem innimellom så de blir jevnt tørket. Hvor lang tid det tar avhenger både av stekeovnen og hvor fuktige bærene er i utgangspunktet, men det kan ta inntil 24 timer. Prøv med å knuse noen bær mellom fingrene for å se om de er ferdig tørket.
Tørkede berberisbær kan oppbevares i tett glass med lokk og har lang holdbarhet. Du kan selv velge om du vil oppbevare dem hele og så knuse dem i en morter like før bruk, eller om du vil oppbevare dem ferdig knust. Husk at hele, tørkede bær bør bløtlegges noen minutter i varmt vann for å mykne dem noe før bruk.
Bruk tørkede berberisbær som et syrlig tilskudd i eller på mat, som foreslått i begynnelsen av dette innlegget. Det er lov å prøve seg frem, og kanskje finner du en ny og spennende måte å bruke dem på. Tantemat ønsker deg lykke til med utprøving av en ny ingrediens fra naturens spiskammer!
